Som første land i verden har Norge foretaget en uafhængig gransking af sine lån til udviklingslande. Norge har fortsat omkring en milliard n.kr. i udestående (ikke indfriede) fordringer. Flere af lånene opfylder ikke dagens krav og fremmer ikke udvikling.
Det skriver det ansete norske udviklingsmagasin, “Bistandsaktuelt”, på sit website torsdag (15.08.13).
Flere av gjeldsavtalen bør slettes, mener NGOerne Kirkens Nødhjelp og Slett u-landsgjelda.
Den historiske gjennomgangen er gjort av Deloitte, på oppdrag fra Utenriksdepartementet. De har pløyd gjennom det som utgjør fem meter av offentlige dokumenter.
Bakgrunnen for granskingen er en norsk oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak som ble lansert i fjor. 13 land har gitt sin tilslutning til de nye prinsippene, blant annet Norge. Målet er å unngå nye gjeldskriser.
Deloitte har sett nærmere på 34 lånekontrakter til prosjekter i følgende land:
* Burma (Myanmar)
* Sudan
* Somalia
* Egypt
* Pakistan
* Indonesia
* Zimbabwe
Tidsperioden er fra årene 1978 til 2000. Kun to av disse var knyttet til (den norske) skipseksportkampanjen.
Fordringene har en samlet verdi på nesten én milliard kroner, og med forsinkelsesrenter er beløpet nesten fire ganger så stort, ifølge Utenriksdepartementet.
“Hovedkonklusjonen er at de norske garantiene oppfylte de daværende kravene som Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) da hadde. Men de gamle kontraktene oppfyller ikke alle nåværende regler og heller ikke de nye FN-prinsippene”, sa Karstein Haarberg fra Deloitte da han presenterte rapporten i Oslo på torsdag.
Kritik
Rapporten trekker fram noen tidligere garantiavtaler som de mener er tvilsomme:
Indonesia: Det ble gitt lånegarantier for å støtte kjøp av et norskprodusert bølgekraftverk som aldri ble levert.
Burma: Det var påviselige designfeil ved et skip som ble omfattet av eksportgarantien.
Pakistan: En garanti ble gitt til en kjøper som allerede før avtalen ble inngått var blitt omtalt som en våpen- og narkohandler i lokale medier.
Zimbabwe: Landets statsselskap var allerede beryktet for korrupsjon flere år før den norske garantien ble gitt.
FN-prinsippene må styrkes
Haarberg mener at temaet blir mer og mer viktig internasjonalt, selv om denne type garantier ikke lenger er spesielt vanlig fra norsk side.
Både Storbritannia og de nye BRIK-landene (Brasilien, Rusland, Indien og Kina) gir eksportkreditter i stort monn (omfang).
Mens verden gir 141 milliarder dollar i bistand til utviklingsland, betaler landene tilbake 464 milliarder dollar hvert år som avdrag på lån. Derfor kommer Deloitte med en rekke anbefalinger for å styrke FN-prinsippene.
“Foreløpig er de ikke operasjonelle. Det er få land som har gitt sin tilslutning. De er uformelle og lite forpliktende”, oppsummerte han.
Paraplyorganisasjonen European Network on Debt and Development (Eurodad) mener at en åpenbar svakhet ved prinsippene er at de ikke er bindende og til dels vage og upresise. De mener også at nye lån i større grad må fremme utvikling.
Utviklingsminister Heikki E. Holmås mener Norge må fortsette å arbeide for å styrke FNs nye prinsipper for utlån og låneopptak.
“Jeg mener disse bør være underliggende som prinsipper for Statens Pensjonfond – Utlands kjøp av statsobligasjoner”, sa Holmås.
6,5 milliarder
Læs videre på
http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/historisk-revisjon-av-norske-gjeldsavtaler
