Aktivister roser ny norsk gældspolitik: Diktatorgæld skilles ud for første gang

Hedebølge i Californien. Verdens klimakrise har enorme sundhedsmæssige konsekvenser. Alligevel samtænkes Danmarks globale klima- og sundhedsindsats i alt for ringe grad, mener tre  debattører.


Foto: Kevin Carter/Getty Images
Redaktionen

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson fikk ros både fra økonomhold og aktivisthold da den nye norske handlingsplanen «Om gjeldslette for utvikling» ble lagt fram, skriver NORAD-tidsskriftet, Bistandsaktuelt” i sit seneste nummer .

– Dette er en forbedring av norsk gjeldspolitikk. For første gang behandles spørsmålet om illegitim gjeld, som diktatorgjeld, seriøst på offisielt hold. Det er et framskritt, selv om vi selvsagt ikke er fornøyd med at det eneste Norge vil gjøre i praksis er å støtte en eventuell multilateral studie på dette området, sier Silje Hagerup, koordinator for Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG).

Illegitim gjeld har vært gjeldsbevegelsens fremste kampsak de siste årene. Men kravet om at penger som ble lånt ut til en korrupt diktator som Zaires Mobutu Sese Seko eller Argentinas brutale militærregime, er kreditorenes eget ansvar og må dermed slettes for deres regning, har hittil fått laber (lunken) respons fra regjeringshold. For hvem skal dømme om et lands styre er legitimt eller illegitimt?

SLUG fikk støtte i sitt syn fra Karl Ove Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Sammen med SLUG var han invitert til å kommentere gjeldsplanen da den ble presentert av utviklingsministeren.

– Man kommer ikke utenom det gjeldsaktivistene sier. Dette dreier seg til dels om illegitim gjeld, sa Moene. Han etterlyste samtidig en debatt om sammenhengen mellom gjeldslette og utvikling.

– Ofte glemmer man å argumentere for sammenhengen mellom målet “A”, som utvikling, og virkemiddelet “B”, som gjeldslettelse. Jeg hadde ventet mer diskusjon om dette i planen. Har vi to land hvor det ene er langt mer gjeldstynget enn det andre, vil det sannsynligvis være lettest å nå fram til de fattige med tiltak i landet med minst gjeldsbyrde fordi de fører en bedre politikk.

– Mange utviklingsland har regjeringer som vil sine folk ondt. De sitter bare så lenge folk er fattige. Da kan det være bra å ha noe å presse dem med, for eksempel at de skylder noen penger, mente Moene. Han roste ordningen som gjør at norsk bilateral gjeldslette ikke belastes bistandsbudsjettet og vektleggingen av gjeldslettearbeidet i Verdenbanken og IMF.

Moene pekte spesielt på initiativene overfor postkonfliktland, og understreket hvor viktig det er for slike land å kunne bruke ressurser på økonomisk utvikling for å hindre at en væpnet konflikt blusser opp igjen i land som med mange tidligere soldater og store mengder våpen.

Også SLUG ser positivt på initiativene overfor postkonfliktland.
– Dette er et skritt i retning av at man innrømmer at en del gjeld er illegitim og kanskje har bidratt til å forlenge konflikter, for eksempel i Kongo, sier Silje Hagerup.

– Når det gjelder slettingen av Kongos gjeld til Norge så er dette gjeld etter skipseksportkampanjen, så det skulle egentlig bare mangle om ikke den ble slettet, sier hun.

Aktivistene og utviklingsministeren er enige om at skipseksportkampanjen fra 1970- og 80-tallet, der utviklingsland fikk lån knyttet til kjøp av båter fra norske kriserammede verft, er en skamplett og at gjelden bør slettes. SLUG mener gjelden er illegitim og bør slettes uten flere forsinkelser eller betingelser.

Utviklingsministeren vil knytte gjeldssaneringen til multilaterale ordninger, med de krav de innebærer.

Se også “Norges gældslettelser overfor u-landene”, dags dato på forsiden