Af José Magalhães de Sousa, generalsekretær i Caritas Brasil,
Richard Hoffman, stedlig repræsentant Catholic Relief Services Brasil og
Kari-Mette Eidem, generalsekretær i Caritas Norge.
(artikel på norsk)
Brasil er verdens største produsent av bioetanol, og president Lula ønsker å få med Norge på et samarbeid om produksjon av bioetanol i Afrika.
Et stadig strengere internasjonalt klimaregelverk vil føre til økende etterspørsel etter klimavennlig drivstoff. Den norske regjeringen legger selv mye prestisje i å bidra til å finne globale løsninger på klimautfordringen. I dag framstår biodrivstoff som en av få realistiske klimavennlige energiformer.
Statsminister Stoltenbergs egen klimamelding slår fast at vanlig drivstoff i Norge skal bestå av 7 prosent innblandet biodrivstoff innen 2010. Sett med norske øyne er Lulas forslag derfor besnærende: Satsing på produksjon av biodrivstoff i Sør kan bidra til både økonomisk utvikling i fattige land og til å redusere verdens utslipp av klimagasser.
Paradoksalt nok er det de fattige, der blir hardest rammet av klimaendringene, som også må lide under de negative konsekvensene av produksjonen av biodrivstoff.
Foreløpig har kritikken av biodrivstoff først og fremst handlet om de mulige negative miljøkonsekvensene. Det er allment akseptert at økt produksjon av biodrivstoff kan føre til blant annet avskoging, kjemisk forurensning av jord og vann, overforbruk av vann, tap av biologisk mangfold og økt press på knappe landbruksarealer.
Vi er bekymret for at de sosioøkonomiske konsekvensene for verdens fattige kommer i skyggen av vestens stadig mer desperate jakt på klimaløsninger. For prisen for biodrivstoffet kan bli høy for de fattige i land hvor biodrivstoff blir ansett som framtidens gyldne utviklingsvei.
Brasils biodrivstoff er i hovedsak bioetanol framstilt av sukkerrør. Brasil er det landet i verden der jordeierskapet er mest konsentrert. Én prosent av landeierne eier nærmere halvparten av det totale landarealet. Nødvendige jordreformer har blant annet måttet vike for den økende etterspørselen etter land for biodrivstoffsproduksjon.
Sosiale bevegelser og organisasjoner i Brasil, blant andre Caritas, Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (MST) og Via Campesina mener alle at denne produksjonen er basert på faktorer som i alle tider har ført til undertrykkelse og fattigdom, nemlig ekspropriering av jord, overforbruk av naturressurser og underbetalt arbeidskraft.
Resultatet har vært flere jordløse, økt sult, arbeidsløshet, landkonflikter, slaveri, brudd på menneskerettighetene og miljøforringelse.
Bak Brasils bioetanol-boom ligger blant annet utnyttelsen av billig arbeidskraft. Bare hittil i år har mer enn 1.800 tilfeller av slaverilignende forhold blitt oppdaget i etanolindustrien. Ifølge ILO har arbeiderne blant annet hatt svært lave lønninger, blitt påført alvorlige helseproblemer og fått fordervet mat og forurenset drikkevann. Forventet levealder for arbeidere på sukkerplantasjer er 40 år.
Arbeiderne kommer altså dårlig ut av bioetanolboomen. Det gjør også bøndene og flertallet av befolkningen på landsbygda. Mindre enn 20 procent av sukkerrørene i Brasil kommer fra små og mellomstore produsenter. De siste årene har mange små sukkerfabrikker blitt tvunget til å stenge, mens økt utenlandsk eierskap har gitt mer makt til store selskaper. Økt konsentrasjon av land er blitt synonymt med økt arbeidsledighet.
Ifølge Ariovaldo Umbelini, professor ved Universitetet i Sao Paulo, står små produksjonsenheter for 87,3 pct. av alle arbeidsplasser på den brasilianske landsbygda, mens de store plantasjene kun står for 2,5 pct. av den totale sysselsettingen (beskæftigelsen).
Etter hvert (efterhånden) som stadig flere blir fordrevet fra sine jordlapper for å gi plass til nye sukkerplantasjer, øker også den lokale motstanden. Kritikken av Lulas satsing på bioenergi blant de sosiale organisasjonene i landet har gitt utslag i synkende støtte til Lulas parti PLC og i økt motstand i inn- og utland mot den voksende agroindustrien.
Vi håper og tror at biodrivstoff vil utgjøre et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene. Men økonomisk og sosial urettferdighet kan ikke legitimeres i klimaets navn.
(Norges udviklingsminister, red) Solheim og Støre har tatt til orde for internasjonale retningslinjer for å begrense miljøskadevirkningene av den økte omsetningen av biodrivstoff. Behovet for internasjonale retningslinjer som tar høyde for de sosioøkonomiske konsekvensene er minst like stort.
Norge bør invitere Brasil til et samarbeid for å utarbeide forpliktende retningslinjer som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av biodrivstoffproduksjon.
Slik (på den måde) kan Norge bidra til at økt produksjon av biodrivstoff faktisk kan bli et reelt bidrag til en bærekraftig utvikling, i Sør så vel som i Nord.
Så lenge vi ikke gjør noe med urettferdige maktforhold og ikke forsvarer de grunnleggende menneskerettighetene, vil ikke teknologien i seg selv kunne representere en bærekraftig løsning på klimaendringene.
Vår appell til Stoltenberg og Lula er: Bli ikke blind på bio! Verdens klimamål og arbeidet for tusenårsmålene for fattigdomsbekjempelse må gå hånd i hånd!
