EU lægger større vægt på u-landsoplysning – konsensus-erklæring herom lanceret i november 2007

Hedebølge i Californien. Verdens klimakrise har enorme sundhedsmæssige konsekvenser. Alligevel samtænkes Danmarks globale klima- og sundhedsindsats i alt for ringe grad, mener tre  debattører.


Foto: Kevin Carter/Getty Images
Redaktionen

Vi har modtaget følgende fra en norsk læser af u-landsnyt.dk:

“I motsetning til Norge er jo dere danskere med i EU. Hvorfor er det da ingen hos dere, i striden om oplysningsbevillingen, som forteller udviklingsminister Tørnæs om den økende vekt EU legger på oplysningsarbeidet?”

Nedenfor er en omtale av den såkalte “EU-konsensus om oplysningsarbeid”, som ble lansert i forbindelse med EUs “Development Days” i november 2007.

EU-konsensus om utvikling og opplysningsarbeid i Europa

De senere årene har det innenfor EU-systemet blitt satt stadig sterkere fokus på betydningen av opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål (Nord/Sør-informasjon).

I november 2007 ble det lansert et omfattende strategisk rammeverk for dette arbeidet, knyttet til Europa-konsensusen om utvikling.

(Det skete på baggrund af), at EUs ministerråd, Europakommisjonen og EU-parlamentet i en felles uttalelse i 2005 ble enige om en “Europa-konsensus om utvikling”. I denne står det bl.a.:

“EU vil styrke sin støtte til kapasitetsbygging hos ikke-statlige aktører for å styrke deres stemme i utviklingsprosessen og fremme den politiske, sosiale og økonomiske dialogen. Det europeiske sivilsamfunnets rolle vil likeledes bli anerkjent og av den grunn vil EU særlig rette oppmerksomheten mot Nord/Sør-informasjon (Development Education) og holdningsskapende arbeid (raising awareness) blant EUs borgere.”

Og i november 2007 ble så et omfattende strategisk rammeverk for dette arbeidet lansert: “The European Consensus on Development: the contribution of Development Education & Awareness Raising”.

Dette strategisk rammeverket har som mål å bidra til (pkt. 14):

– å styrke den europeisk offentlighetens kjennskap til, kritiske forståelse av og kreative engasjement for global utvikling og denne utviklingens forhold til situasjonen og endringer lokalt – i EU og andre steder;
– å øke den europeiske offentlighetens evne til fremme sin egen og å støtte andres “rett til utvikling” og
– offentlig utfordre holdninger, politikk og praksis som viderefører fattigdom og hindrer bærekraftig utvikling.

Rammeverket er utarbeidet som oppfølging av en erklæring vedtatt på en europeisk konferanse om Nord/Sør-informasjon i Finland i 2006, der slutterklæringen – Helsinki-anbefalingene – bl.a. tok til orde for utvikling av et slikt strategisk rammeverk.

Det strategisk rammeverket er utviklet i et samarbeid mellom representanter fra frivillige organisasjoner, institusjoner og departementer med interesse for Nord/Sør-informasjon og holdningsskapende arbeid.

Rammeverket er også et resultat av en prosess som startet med Maastricht-kongressen i 2002 – Europe-Wide Congress on Global Education – som også ble støttet av norsk UD.

Betydningen av dialog har også kommet med i det nye strategiske rammeverket, der det bl.a. står (pkt. 6):

“NGOer, sivilsamfunnsorganisasjoner og statlige aktører i Europa spiller en viktig rolle i å styrke og tilrettelegge for slike dialoger og å hjelpe den europeiske offentligheten til å erkjenne den betydningen utviklingsvedtak og -handlinger har for folk i både Nord og Sør.”

Det strategiske rammeverket (hen)viser forøvrig til tidligere vedtatte erklæringer, som erklæringen fra Helsinki-konferansen i 2006, som gjengir oppfordringen til medlemsland om å øke bevilgningene til Nord/Sør-informasjon med henvisning til en tidligere anbefaling fra UNDP om å sette av inntil 3 procent av bistanden til slikt arbeid.

Land som Nederland, Sverige, Irland og Belgia ligger her lengst framme, med bevilgninger til Nord/Sør-informasjon på rundt 1% av bistrandsbudsjettet, mens den norske regjeringen i sitt budsjett for neste år foreslår en bevilgning tilsvarende 0,36% av samlet bistand.

Utviklingen i Danmark i de senere årene, der opplysningsstøtten til de frivillige organisasjone har blitt kuttet drastisk, går dermed på tvers av det som er den generelle trenden innenfor EU.

Aktuelle lenker:

The European Consensus on Development, Council of the European Union, November 2005
The European Consensus on Development: the contribution of Development Education & Awareness Raising (Nov. 2007)
– the presentation of the Consensus (ppt)
DE in other european countries (rorg.no)

Tidligere nyhetssaker på rorg.no om opplysningsarbeidet i Danmark:

Dilemma.dk, rorg.no 27.02.07

Etter initiativ fra utviklingsminister Ulla Tørnæs (V) har et dansk konsulentbyrå etablert dilemma.dk og danske kjendiser er hentet inn for å velge ut gode bistandsprosjekter. Målsettingen er “at give fattige i Afrika et bedre liv og at øge danskernes engagement i og viden om ulandsbistand”. Prosjektet går sin gang, tross massiv motstand fra både fagmiljøet og det politiske miljø.

En “stillhetens demonstrasjon” i København, rorg.no 06.10.05
Da det danske Folketinget åpnet i København på tirsdag ble folketingsrepresentantene møtt av en “stillhetens demonstrasjon”. Alt som kan krype og gå av danske utviklings- og bistandsorganisasjoner protesterer nå mot den danske regjeringens forslag om å kutte all støtte til organisasjonenes opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål fra og med neste år.

Harde tak om opplysningsarbeidet i Danmark, rorg.no 01.09.05
– Utgifter til NGO’enes (de frivillige organisasjonenes) opplysningsaktiviteter i Danmark vil fra og med 2006 ikke lengere kunne støttes, heter det i den danske regjeringens budsjettforslag for 2006. – Gjør Danmark dummere, skjær ned på u-landsopplysningen, svarer Mellomfolkelig Samvirke.

Se også den oprindelige link for ovenstående: www.rorg.no/Artikler/1686.html