Norsk TV: FN-sporhund mod kemiske våben blandt Nobel-favoritter

Hedebølge i Californien. Verdens klimakrise har enorme sundhedsmæssige konsekvenser. Alligevel samtænkes Danmarks globale klima- og sundhedsindsats i alt for ringe grad, mener tre  debattører.


Foto: Kevin Carter/Getty Images
Forfatter billede

Selv om konflikten i Syrien stadig må betegnes som et blodbad, er en løsning i sigte når det gælder landets kemiske våben. Det kan Nobelkomiteen i Oslo mene er en Fredspris værd, skriver det statslige norske TV, NRK, sent torsdag på sit website.

Organet, som styrer processen på vegne af verdenssamfundet, er Organisationen for forbud mod kemiske våben (OPCW), som også er blandt de nominerede til årets Nobels fredspris og en af favoritterne, når prisvinderen offentliggøres fredag kl. 11 i Oslo, hedder det.

Se også om OPCW på http://www.opcw.org og
http://en.wikipedia.org/wiki/Organisation_for_the_Prohibition_of_Chemical_Weapons

NRK skriver videre:

Konvensjonen, som organisasjonen springer ut fra, ble forhandlet om i 12 år. Den ble åpnet for undertegning 13. januar 1993, altså for 20 år siden i år, og trådte i kraft i 1997.

130 land sluttet seg raskt til konvensjonen, som forbyr utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring, overføring og bruk av kjemiske våpen blant medlemslandene.

Inntil i høst (efteråret) var det kun Angola, Burma, Egypt, Israel, Nord-Korea, Sør-Sudan og Syria som ikke hadde bundet seg til å respektere konvensjonen.

Nå i høst kom Syria krypende etter, under press fra verdenssamfunnet og sin allierte Russland.

Fremskridt i Syrien

Kritikerne kan hevde at en belønning til FN-organet er for tidlig, både fordi prosessen rundt de kjemiske våpnene i Syria bare er halvveis, og fordi resten av Syria-konflikten er så fastlåst.

Gitt at det er antatt at Syria satt på ett av verdens største lagre av kjemiske våpen, er det at disse nå er i ferd med å komme under internasjonal kontroll med sikte på ødeleggelse, uansett av stor betydning. Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen har vektlagt dette fremskrittet.

Malalas kandidatur og nye dødstrusler

Mange har holdt 16-årige Malala Yousafzai som sin fredsprisfavoritt. Nobel Komiteen har imidlertid måttet ta en rekke avveininger når det gjelder hennes kandidatur.

Og Taliban benyttet igjen anledningen til å true skolejenta de forsøkte å drepe.

“Hun har ikke gjort noe. Fiender av islam gir henne prisen fordi hun har forlatt islam og er blitt sekulær. Hennes kamp mot islam er hovedgrunnen til at hun fikk denne prisen”, sier Shahidullah Shahid, som er talsmann for Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP).

“Vi vil forsøke å drepe henne, selv i USA eller i Storbritannia”, gjentar han.

Prisen kan forandre ens liv for altid

Nettopp om en tildeling av Nobels fredspris til Malala vil sette henne ytterligere i fare, er noe Nobelkomiteen har måttet ta med i sin vurdering.

Å være fredsprisvinner kan forandre livet, enten du er statsleder eller grasrotaktivist, det kan skape håp og begeistring og gi beskyttelse i form av økt internasjonal oppmerksomhet, men det kan også trigge fiender og gjøre personen til et større terrormål. Dette er avveininger komiteens medlemmer ikke tar lett på.

Noe annet Nobelkomiteen har måttet ta med i betraktningen, er Malalas unge alder. Den må vurdere om Malala er for ung til å tåle tyngden av verdens mest prestisjefulle pris – samt det løpet som da blir lagt for henne allerede som tenåring.

Biskop Desmond Tutu, som fikk Nobels fredspris i 1984, har sagt at etter at han fikk fredsprisen, blir han sett på som et orakel. Spørsmålet er om det er et ansvar Nobelkomiteen vil legge på en 16-årings skuldre.

Malala, medierne og en ambitiøs far

Det vanligste har også vært at tidligere vinnere av Nobels fredspris har vært nominert flere ganger og ofte stått lenge i sitt arbeid og sin kamp, før de trakk det lengste strået.

Det hører til sjeldenhetene at en kandidat kommer opp i rekordfart og vinner prisen.

Malala har i dag et betydelig apparat rundt seg. Bak henne står en ambisiøs far og et stort medieapparat, i tråd med den verdensstjernen hun er blitt.

Når Nobelkomiteen vurderer Malalas kandidatur, må de føle seg sikre på at hun selv fører an i sin egen kamp.

FN-organisasjonene UNESCO, som har støttet Malala og hennes fond Malala Fund for Girls’ Education, er også blant de nominerte til årets fredspris. Dersom komiteen ønsker å støtte den saken Malala har satt på dagsorden, kan de også ha vurdert UNESCO, noterer NRK.