Norge: Når al korruption er væk, er det sidste regnskovstræ det også

Hedebølge i Californien. Verdens klimakrise har enorme sundhedsmæssige konsekvenser. Alligevel samtænkes Danmarks globale klima- og sundhedsindsats i alt for ringe grad, mener tre  debattører.


Foto: Kevin Carter/Getty Images
Forfatter billede

Norge opfordrede torsdag andre rige lande til at tage risici og stille med penge til at bremse rovhugsten af regnskov i verdens fattige tropelande. Nordmændene begrundede det med, at der ikke vil være et regnskovs-træ tilbage i f.eks. DR Congo, hvis al korruption først skal være udryddet.

På den anden side bør man ikke kaste gode penge efter dårlige.

Det fremgår af en pressemelding fra NGOerne Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund som reaktion på, at NORAD (det norske Danida) har fremlagt en evaluering af Oslo-regeringens klima- og skovsatsing, de såkaldte regnskovsmilliarder.

Det hedder videre (på norsk):

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund mener Norge har oppnådd mye med sitt regnskogsinitiativ. Fortsatt gjenstår det imidlertid en god del før regjeringens mål er nådd. Økt vekt på bevaring av naturskog og sikring av urfolks rettigheter er nødvendig for å lykkes i det videre arbeidet, mener de to organisasjonene.

Det var Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund som høsten 2007 tok initiativ til at Norge skulle gå i bresjen for å stanse utslippene av klimagasser som ødeleggelse av tropisk skog medfører. På engelsk har dette fått forkortelsen “REDD” (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation).

På klimatoppmøtet på Bali i desember 2007 lovet statsminister Stoltenberg at regjeringen ville bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å stanse raseringen av verdens regnskoger.

– Norges skogsatsing er svært viktig, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. – Det trengs at land går foran både for å vise utviklingslandene at rike land er villige til å bidra med penger i klimakampen, og for å vinne verdifull erfaring med hvordan vi best kan stoppe avskogingen.

Siden Norge går foran på dette området, er det også risiko forbundet med satsingen. I regnskogslandene er det sterke krefter som fortsatt ønsker å ødelegge skogen. I land som Indonesia og Brasil er det store penger å tjene på å rasere regnskog og bruke jorda til kvegfarmer, soyadyrking og oljepalmeplantasjer. Norge er avhengig av reell politisk vilje og gjennomføringskapasitet i mottakerlandene for å lykkes.

– Norge må stille klare krav til mottakerlandene, og kutte (skære) ned på utbetalinger der de ønskede resultatene ikke oppnås, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet. – Samtidig må det være rom for å inngå nye samarbeid med land som viser reell vilje til å stanse avskogingen, slik som Ecuador.

Norge har i klimaforhandlingene gjort en stor innsats for å sørge for at reglene for skogbevaring tar hensyn til mer enn bare karbonet (CO2) som er lagret i skogen. Millioner av mennesker bor i regnskogene, og verdens naturmangfold er avhengig av at store områder med naturskog bevares uten større inngrep.

På klimatoppmøtet i Cancun i desember ble det klart at det er stor internasjonal uenighet om det skal stilles strenge krav til bevaring av biologisk mangfold og beskyttelse av skogfolks rettigheter i nasjonale REDD-planer. Dersom Norge ikke får større gjennomslag, truer dette effektiviteten i bruken av norske skogpenger. Dette temaet vil bli diskutert i klimaforhandlingene fram til klimatoppmøtet i Sør-Afrika i desember.

– Vi trenger et sterkere trykk og nye initiativ fra Norge som sikrer at skogbevaring ikke blir redusert til telling av karbon. Dersom det ikke kommer et klart regelverk som både beskytter biologisk mangfold og urfolks rettigheter, vil det være vanskelig for Norge å nå målsettingene med klima- og skoginitiativet. Norges bilaterale samarbeidsavtaler må brukes mer strategisk for å oppnå dette, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

Regjeringen har ennå ikke sagt klart ifra at skogbevaring i framtiden må komme i tillegg til de utslippsreduksjonene som rike land har lovet å gjennomføre. Dette skaper unødvendig usikkerhet omkring motivene bak Norges skogsatsing.

– Norge må aktivt arbeide for at skogbevaring ikke blir en del av handelen med klimakvoter. Utslippsmålene til industrilandene er så lave at det er helt uforsvarlig å åpne for at rike land kan kjøpe klimakvoter fra skog i stedet for å kutte i egne utslipp, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Norge har med sine regnskogsmilliarder blitt en av de viktigste internasjonale aktørene i arbeidet for skogbevaring.

– Regnskogsland må gjennomføre grunnleggende endringer fra dagens ødeleggende politikk dersom vi skal ha håp om å bevare regnskogen. Norge må være tydeligere på dette, både i klimaforhandlingene og i bruken av regnskogsmilliardene, sier Løvold.