En førende norsk mikrofinans-forsker erkender problemerne med modellen om at yde små lån til fattige og oprette opsparingsordninger for dem i verdens u-lande, men advarer kraftigt mod at forlade mikrofinans af den grund.
Roy Mersland, forsker og direktør ved Norwegian Centre for Microfinance research, utalte til den norske avis “Fædrelandsvennen” i fjor at Mohammed Yunus ikke burde fått fredsprisen, men i stedet en pris for innovativ bankvirksomhet.
Forskeren er fortsatt tilhenger av mikrofinans som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse, men mener mange har hatt en unyansert tilnærming (tilgang) til sektoren, siger han søndag til den norske statsradiofoni (NRK) i et indslag produceret af bl.a. den danske reporter, Tom Heinemann.
“Først hadde vi mange år der tilhengerne fikk råde grunnen og bare presenterte de positive sidene ved mikrolån. Det siste året har pendelen svingt. Det kommer flere kritiske forskningsrapporter”, sier Mersland til NRK.
“Ikke minst er mediene nå mest opptatt av de negative effektene. Sannheten ligger nok i mellom der et sted, og har vel gjort det hele tiden”, sier han.
Vanskelig å finne dekning
“All forskning baserer seg på teorier og hypoteser. En grunnteori bak mikrofinans er teorien om «financial intermediation», at det er viktig og bra at penger er i bevegelse. Med andre ord at lokale sparemidler blir gjort tilgjengelig som lån for de som ønsker å investere i f.eks. bolig eller forretningsvirksomhet”, sier Mersland til NRK.
“Denne teorien står fortsatt sterkt i fagmiljøene. Men det er andre teorier som har vist seg vanskeligere å finne dekning for i praksis”, sier han.
– Hvilke da?
Læs videre på
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8097977
MIKROFINANS
Finansieringsmetode som er mye brukt i fattige land, der folk er stengt ute fra de tradisjonelle finansmarkedene.
Lånene er ofte meget små og kan gis uten sikkerhet.
I 2006 fikk Muhammed Yunus i Grameen Bank Nobels Fredspris for sitt arbeid med mikrofinans.
