“Det er veldig bra at Høyre nå setter en av sine virkelig tunge politikere på dette feltet, sier Hilde Frafjord Johnson.fra Kristelig Folkeparti (KrF), der fortsat står udenfor regeringen, men er dens støtteparti, som sikrer flertallet i Stortinget.
Det er lenge blitt spekulert i om Høyre skulle gjenopprette utviklingsministerposten for sikre et godt samarbeidsklima med KrF.
“Dette er som å komme tilbake til røttene”, sa Nikolai Astrup da han overtok den berømte “nøkkelen” til sitt nye kontor av utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide onsdag ettermiddag.
39-åringen er utdannet statsviter, med bachelorgrad i internasjonal politikk fra 2000 og mastergrad i europeisk politikk og styring fra 2005, begge fra London School of Economics and Political Science.
Astrup har sittet på Stortinget siden 2009, ledet Oslo Høyre siden 2012 og kommer rett fra vervet som leder for Stortingets finanskomite. Utdanningen vil komme godt med i den nye jobben, forteller han. Det gjør også hans næringspolitiske erfaring. Se også
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Astrup_(politiker)
“Norge er tungt til stede i mange land, gjennom Norfund og andre patnere, og det må fortsette. Det er avgjørende å mobilisere privat kapital til utviklingsland. De private kapitalstrømmene øker og og bistandens andel av kapitalstrømmene blir mindre, selv om bistanden har økt. Og det er postivt, for skal vi skape vekst, utvikling og jobber, er vi avhengig av å få til dette i enda større grad enn nå”, sier Nikolai Astrup til magasinet Bistandsaktuelt.
Astrup viser til den enorme befolkningsveksten i Afrika sør for Sahara. I 1990 bodde det om lag 230 millioner mennesker sør for Sahara, i dag én milliard, i 2050 to milliarder.
“Man må skape anslagsvis 20 millioner jobber i året, og da trenger vi privat kapital. Det er viktig for fred, forsoning, velferd, vekst og utvikling i disse landene. Så det må Norge absolutt være en pådriver for”, sier Astrup.
Dette er poenger han også tar op i sin første kronikk som utviklingsminister.
Overraskelse
Noen timer tidligere hadde Erna Solbergs presentert sin nye regjering og en av de største overraskelsene var den nye utviklingsmininsteren.
Etter at denne posten ble avviklet da Solberg-regjeringen overtok etter valget i 2013, har fagmiljøet og opposisjonen kjempet innbitt for at den skulle gjenopprettes. Senest i forrige uke sluttet 50 organisasjoner seg til et opprop med krav om at stillingen skulle gjeninnføres.
Læs mere: NGOer: Lad nu Norge få den udviklingsminister (13.01.2018)
Derfor ble onsdagens utnevnelse av mange sett på som en seier.
“Astrup har et sterkt engasjement for miljøspørsmål. Det borger for at bærekraftsmålene blir høyt prioritert”, sier KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson til Bistandsaktuelt.
Lover reform
KrFs tidligere utviklingsminister tror 39-åringens finanspolitiske bakgrunn vil komme godt med i hans nye jobb.
“Med sin faglige tyngde håper jeg Astrup vil ta tak i bistandsforvaltningen med en gang, der er en gjennomgripende reform helt nødvendig”, sier hun.
Uten å gå i detalj skriver Astrup i sin første kronikk som utviklingsminister at “Regjeringen vil reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk, og det betyr at vi må se nærmere på rolledelingen mellom Utenriksdepartementet, Norad (det norske Danida, red.) og andre aktører”.
Hvordan denne rolledelingen blir, vil hverken han eller Ine Marie Eriksen Søreide foreløpig si stort om. Men etter nøkkeloverleveringen fortalte utenriksministeren at den “i stor grad vil følge arbeidsdelingen som har vært når det har vært en egen utviklingsminister i Utenriksdepartementet”.
Rigest i Stortinget
Nikolai Astrup har en formue på 337 millioner norske kr. og er Stortingets rikeste politiker. Ifølge Dagbladet kommer pengene primært fra investeringsselskapet Pactum, som er bygget av faren Eivind Astrup.
Den nye utviklingsministeren valgte imidlertid å utdanne seg til statsviter med fokus på internasjonale forhold. I et interview med “Bistandsaktuelt har han bl.a. sagt:
- – Hvis bistanden vår skal være effektiv, må det være en vilje hos mottakerlandene våre til å respektere menneskerettighetene.
- – (…) vi bruker jo anslagsvis 34 milliarder på bistand neste år, og da er det utrolig viktig at vi klarer å få mest mulig ut av den bistanden. Vi slår tydelig fast at vi skal videreføre et høyt nivå på norsk bistand. Så dette er ikke et argument for å kutte. Den debatten føler jeg er forbi. Men det betyr ikke at all norsk bistand er effektiv. Og når det er snakk om så mye penger, er det desto viktigere at vi prioriterer hardt og er kritiske til hvordan vi bruker de pengene.
- – Jeg tror vi vektlegger i større grad enn Ap at næringslivet må involveres og at vi må legge til rette for investeringer. Og vi har jo vist at vi ønsker en større tematisk og geografisk konsentrasjon av norsk bistand, for å få mer ut av pengene.
Glad for udviklingsminister
Avdelingssjef Lise Sivertsen i Kirkens Nødhjelp (svarer til Folkekirkens Nødhjælp) er svært glad for at Erna Solberg nå har opprettet en egen utviklingsminister.
“Det er en veldig gledelig dag for oss som jobber med utvikling, og ikke minst for fattige mennesker rundt om i verden. Dette har vi ventet lenge på” sier Sivertsen til tabloidavisen Verdens Gang (VG) og legger till:
“Utviklingspolitikk er et eget fagområde. Det er en stor pengesekk som skal brukes veldig fornuftig, men det er også et fagområde hvor Norge kan spille en stor rolle internasjonalt.
Derimod er der blandede følelser i det norske radikale Venstre (Venstre):
“Jeg kunne nok ha ønsket meg noen tyngre departementer, og at vi fikk fire i stedet for to og et halvt departement”, sier leder Leif Gøran Wasskog i Finnmark Venstre til Verdens Gang (VG).
Han setter dermed ord på en kritisk holdning til hva Venstre virkelig sitter igjen med i den daglige styringen av departementene – når statsråd-gleden over å debutere i regjering har lagt seg i partiet.
I den nye Solberg-regjeringen har Venstre-statsråder nettopp overtatt Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og den minste delen av Kunnskaps- og integreringsdepartementet.
– Jeg hadde ønsket meg tyngre departementer som Nærings-, Fiskeri- og/eller Olje- og energidepartementet, i tillegg til Klima- og miljødepartementet. Nå er jeg redd vi blir overkjørt i Klima- og miljø, sier Wasskog til avisen.
Minnes tunge Venstre-departementer
Alta-bosatte Wasskog minnes tidligere regjeringer med Venstre – der partiet har hatt styringen både av Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Næringsdepartementet og Mat- og landbruk.
Enkelte andre VG har snakket med, mener Venstre har fått god uttelling i Jeløya-plattformen (regeringsgrundlaget), men at partiet har fått for liten uttelling når det gjelder ministre.
Under Bondevik 2-regjeringen hadde Venstre to stortingsrepresentanter og 3,9 prosent oppslutning, likevel fikk de tre statsråder, og flere tunge departementer:
Da styrte Venstre Samferdsel-, Justisdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
I Solbergs utvidede regjering er det fem helt nye statsråder, og fem som har fått endret ansvar og fått ny tittel:
De fem nye statsrådene:
- Trine Skei Grande (V), kulturminister
- Ola Elvestuen (V), klima- og miljøminister
- Iselin Nybø (V), forsknings- og høyere utdanningsminister
- Nikolai Astrup (H), utviklingsminister i Utenriksdepartementet
- Åse Michaelsen (Frp), eldre- og folkehelseminister i Helsedepartementet
Disse har fått nye ansvarsområder:
- Torbjørn Røe Isaksen (H), næringsminister
- Jan Tore Sanner (H), kunnskaps- og integreringsminister
- Sylvi Listhaug (Frp), justis- og innvandringsminister
- Monica Mæland (H), kommunalminister
- Linda Hofstad Helleland (H), barne- og likestillingsminister
Disse fortsetter som før:
- Erna Solberg (H), statsminister
- Siv Jensen (Frp), finansminister
- Ine Eriksen Søreide (H), utenriksminister
- Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister
- Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister
- Ketil Solvik-Olsen (Frp), samferdselsminister
- Jon Georg Dale (Frp), landbruks- og matminister
- Per Sandberg (Frp), fiskeriminister
- Terje Søviknes (Frp), olje- og energiminister
- Frank Bakke-Jensen (H), forsvarsminister
