Det skriver det fremtrædende norske bistandsmagasin “Bistandsaktuelt”. De syv prioritetslande er Etiopien, Liberia, Mozambique, Nepal, Tanzania, Uganda og Øst-Timor.
I stedet er næsten 2/3 af Norfunds energiinvesteringer ifølge en rapport fra Rigsrevisionen havnet i det øverste lag af mellemindkomstlande,. f.eks. Brasilien, Chile og Sydafrika.
Utenriksdepartementet bør derfor finne alternativer til Norfund for å øke investeringene i ren energi i fattige land, mener en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite på Stortinget ifølge Bistandsaktuelt.
Lønsomhedskrav rammer fattige lande
Norfund skal lete etter lønnsomme investeringer, men det kan være vanskelig å finne slike investeringsmulighetene i lavinntektsland. Dermed blir de fattige taperne.
En enstemmig komite sier at “bruken av Norfund som virkemiddel i bistand til ren energi i dag forutsetter betydelig privat kapital i mottagerlandene, og (…) dette ser ut til å fungere dårligst i land som trenger denne energibistanden mest”.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det trengs alternative virkemidler for å utløse private investeringer i disse landene.
Anbefalingen rettes til Utenriksdepartementet (UD), som har ansvaret for Norfunds rammebetingelser og det overordnede ansvaret for energibistand.
Ifølge Riksrevisjonen har 4,8 milliarder no. kroner til ren energi gått gjennom Norfund fra 2000 til 2013. Dette er 40 prosent av norsk energibistand i samme periode.
Mere til sol og vind, ikke bare vandkraft
Kontroll- og konstitusjonskomiteen tar til orde for økt satsing på solenergi og vindkraft i de landene der det ligger til rette for det.
Alle investeringer trenger (behøver) ikke være innen (indenfor) vannkraft, selv om det er innen vannkraft Norge har største kompetanse.
Komiteen peker også på at det slett ikke er nok å bygge ut nasjonale kraftnett i fattige land. I mange tilfeller har husstander på landsbygda ikke råd til å koble seg på, selv om linjenettet er ført fram til landsbyen deres.
